ASCINERENDE TANNH
ÄUSER
| Kulturko
mpasset Discover Contactingexposedsingers He Tags Hit Contacting Exposed SingersHovedrollen
e
er godt besatt, tenoren Gary Lehman i tittelrollen var fantastisk, en rekke fremragende gjester, med ikke minst Elisabet Strid, meget overbevisende som Elisabeth, Geert Smiths Wolfram. Judith Németh som en flott Venus, samt Amelie Aldenheim som en gjetergutt, og ikke minst våre egne 5 gode mannlige sangere som hver på sin måte gjør en førsteklasses innsats. Magne Fremmerlid strålende som Hermann, - han kan få job som forkynner i en hvilken som helst menighet med sitt forkynner talent, Kjell Magnus Sandve en flott Walther, Ketil Hugaas, Biterolf, Svein Erik Sagbråten som Heinrich, og et nytt bekjentskap for meg, Eirik Roland Egebjerg-Jensen som Reinmar.
Den Norske Opera & Balletts orkester spiller godt under ledelse av Christian Badea, trass i noen mislyde i ouverturen.
HVORDAN SKAL VI FÅ STOLTE NORSKE WAGNER SANGERE NÅR DE IKKE FÅR SJANSEN ?
Dette er et meget alvorligt spørsmål, og på dette feltet må operaens ledelse og casting avdeling ta selvkritikk. I rollen som Wolfram opplever vi en sikkert utmerket gjest: Men vi har faktisk minst 5 norske lyriske barytoner som er like bra og om de hadde fått prøve seg, og resultatet kanskje til og med blitt mye bedre, .- Håvard Stensvold, Johannes Weisser, Espen Langvik, Audun Iversen og Yngve André Sjøberg. Marita Sølvberg ville kunne ha gjort en fin Elisabeth og Ingebjørg Kosmo en flott Venus. Heldivis skal vi oppleve Itziar Martinez Galdos som Elisabeth, etter hennes Minnie i La Fanciulla, ser vi frem mot dette. Vår egen lovende dramatiske tenor Thor Inge Falck burde ogsåha fått et par forestillinger. Operaen må investere i fremtiden.
Dessverre er dette ikke den første mislykkede castingen i år. Dette er meget uheldig og meget kortsiktig tenkt av operaens ledelse og kostbart. Hvis man hadde brukt ansatte norske sangere hadde også operaen spart et par millioner antar jeg, hvis dettehadde vært viktig. Hvis ikke castings avdelingen har kompetansen, og ikke kjenner eller har tillit til de norske gode sangerne, da er det på tide med en utskifting i denne avdelingen. I denne sammenhengen er det administrerende direktør Tom Remlow, som har det nasjonale ansvaret overfor operaens styre. Dette er en nasjonal ulykke.
Norge har på KHIO en operaavdeling. Den Norske Opera & Ballett burde vite at de har et nasjonalt ansvar for at også i slike store Wagner oppsetninger å bruke de fremste norske krefter. Norge har stolte Wagner tradisjoner, jeg behøver sikkert ikke på nevne navn, men gjør det likevel, Kirsten Flagstad, Ingrid Bjoner, Aase Normo Løvberg, Knut Skram, Terje Stensvold, Oddbjørn Tennfjord. Jeg vet selvsagt at Den Norske Opera & Ballet med sitt nye praktfulle hus ønsker å konkurrere på det internasjonale markedet, og dette klarer man. Men dette er imidlertid ikke noen unnskyldning for å besette nesten alle de ledende rollene med nesten kun utenlandske sangere, de fleste mer eller mindre ukjente. Skal man kunne unnskylde seg med å bruke utenlandske sangere for å nå frem til et utenlandsk publikum, da bør det være navn som er kjente internasjonalt. Slik som man har gjort med for eksempel Anja Harteroos oog Petter Mattei. Ikke kun navne som casting avdelingen av den ene eller andre grunnen finner er sympastiske, eller som anbefales av et impressario firma, som man gjerne vil glede.
Tannhäuser
For oss som kontinuerlig reiser og ser opera Europa rundt, har Oslo i løpet av de siste par årene nådd et nivå som er unikt i Norden og delvis i Europa. Desto viktigere er det at operaen da ivaretar sin identitet.
Men, som sagt, Tannhäuser er blitt en forestilling som er en suksess for Stefan Herheim, og Den Norske Opera & Ballett kan være stolte av å ha fått denne Tannhäuser på sitt program. Jeg gleder meg til mange gjennoppsetninger, og til å se de kommende castinglistene.
Tannhäuser, foto Erik Berg